Gå videre til hovedindholdet

Opfølgning på smuthullet

Jeg lovede en opfølgning på, hvad der gemte sig i smuthullet, som jeg fandt i drivhuset i marts. Jeg har ikke haft mod til selv at flytte plantesækken. Men idag havde jeg besøg af mine forældre, som var modige nok til at flytte plantesækken.

Og det kunne jeg jo selv have gjort - se i bagklogskabens klare lys - for der var hverken mus eller snog i hullet. Men det så ud til, at der havde været en musefamilie, idet der var en forladt muserede og der var spist af alle plastikposer i kapilærkasserne.

Kommentarer

  1. Godt med hjælp, når man ikke selv tør, jeg havde heller ikke turdet :)

    SvarSlet
    Svar
    1. Enig - vi "bangebukse" må jo lokke andre til det vi ikke tør ;-)

      Slet
  2. Godt du fikk ordnet opp i det :-)) Og grei tå få hjelp. Jeg her av typen som liker sånt, og hadde nok tatt med meg et barnebarn eller to på "jobben", skikkelig spennende opplevelse.
    Lykke til i drivhuset.
    Eirin

    SvarSlet
    Svar
    1. Åh ja, det havde været en stor oplevelse for børnebørnene, når nu bedstemor kan lide det. Sådan havde det også været med mine forældre. Men ikke med mig - tror jeg havde projiceret min frygt over på børnene. Men herligt for dem, som tør :-)

      Slet
  3. he-he... ja, de små "pus" er alle vegne. ;o)
    Jeg stødte selv på dem et år jeg tømte min kompost. Der dukkede flere musereder op og de laver faktisk et flot stykke arkitektarbejde. Jeg var dog også glad for at der ikke var indbyggere i reden. ;o)

    SvarSlet
    Svar
    1. Ja, mon ikke musene prøver at finde steder, som er lune og det er vel både en kompost og en kapillærkasse. Jeg husker også tydeligt, at min far indimellem fandt mus, når han åbnede en roekule. Har et billede på nethinden fra dengang af mus der piblede frem, når han løftede plastikken - men måske det bare er en fantasi, men mus var der ihvertfald.

      Slet
  4. Hej. Uha jeg forstår godt, at du ikke selv ville undersøge det nærmere, men det er da godt, at musefamilien er rejst. Jeg var slet ikke klar over, at de kunne finde på at gemme sig i jord.

    SvarSlet
    Svar
    1. Ja, det var heldigt, at de var rejst - måske de ikke kunne finde mere mad, for de havde spist de etageløg jeg havde stående i en bakke derude. Musereden var ikke direkte i jorden, men de havde gravet sig gennem jorden og bygget rede i selve kapillærkassen. Måske jeg kan lære af det og få fjernet plantesækken om efteråret istedet!

      Slet

Send en kommentar

Populære opslag fra denne blog

DIY - selvandings potte

I et indlæg i foråret (næh nu jeg får set efter, så var det faktisk vinter), lovede jeg at vise, hvad jeg skulle bruge nogle af alle de ting til, som jeg samlede. Tiden er kommet til at bruge de tomme konservesdåser til en selvvandings potte. Jeg er stærkt inspireret til idéen fra en video på Youtube hos en amerikansk dame og nu kan jeg jo selvfølgelig ikke husk hvor. Men I får lige opskriften her "på dansk". Jeg har brugt følgende ting; spand fra blomsterhandlere - én af de store spande, som de får afskårne blomster hjem i 5 konservesdåser med bund og top skåret af rund folie tærteform en-gangs karklud håndklæde rør, som er lidt længere end spandens højde pottejord plante - jeg har plantet en chili der i Jeg satte konservesdåserne ned i spanden og det er i dette område, at der er plads til vandet. For at vandet kun er i det nederste område, borede jeg et hul lige under højden af konservesdåserne. Hullet skal fungere som et overløbshul, således at va...

De små i haven

Det er ikke de små mennesker, der er tale om! Men istedet er de små blomster fanget med makro-linsen og når der kigges efter, så er der en del smukke små blomster Porcelænsblomstens fine små blomster har her besøg af en lille bille. De sidste blomster på kærmindsøstrene sidder helt oppe i toppen af blomsterstænglen - det varer ikke længe inden deres blomstring er slut. De små grøn/hvide blomster findes i hobetal på benveden. Det er ikke til at forstå, at den får flotte røde og orange frøstande hen på efteråret - og frøstandene er vel at mærke noget større end selv blomsten. De enkelte blomster på den lille sibiriske portulak er små, men oftest er der flere planter på samme sted og flere blomster samtidig, så derfor er den til at få øje på. Den sidste er én af mine yndlinge, som man skal kigge virkelig godt efter, for at finde - de små tobakspiber gemmer sig gerne under de rimelig store blade af tobakspibeplanten.

Knopper på buske og manuel fokus

Ihh hvor går det stærkt med planterne nu - de har virkeligt travlt. Og buskene har efterhånden store knopper eller er lige på nippet til at springe ud. Én af hortensiaerne står godt beskyttet op mod en pille til garagen. Dens skudspidser viser er ved at åbne sig. Et par andre hortensiaer står knap så beskyttet og der tog bar-frosten mange af knopperne. Frosten sved også alle bladene på den ligusterkugle , som jeg var ved at forme og jeg troede indtil nu, at frosten havde taget den med til de evige jagtmarker - for den ser noget trist ud. Men da jeg fik studeret planten nærmere, så er der nu grønne knopper og jeg kan ånde lettet op. Det varer sørme heller ikke længe før  blodribsen springer ud. Med de lune temperaturer der varsles i den kommende uge (mums solskin hele dagen imorgen:-), så bliver den snart blodrød. Men nu til noget helt andet; nemlig et foto-tip til spejlreflekskameraet. Blodribsen var rigtig svær at fotografere, idet kameraets autofokus helle...